Historikken

HISTORIKKEN

VØMMØLFESTIVALEN så sitt spede lys i 1995 med et publikumstall på 1500.
Festivalen har blitt utviklet i Rotmos ånd sammen med våre publikumsfrender.
Opptoget i 1995 startet med at det gikk noen kalla og kjærringa med nån saua på fortauet.
I dag har vi med over 1000 i opptoget som er en opplevelse for seg selv og i folkeparken hadde vi ca 6.000 besøkende.

I de sener åra har vi fått til en konsert i Hærfosssen som er et "nedlagt" fossefall.
En opplevelse i Rotmos barndomsbygd som ikke kan beskrives, men MÅ oppleves.

Du kommer ikke på sporet av Vømmølmusikken gjennom komunale musikkskoler, musikkonservatorier, trekkspillmiljøer eller viseklubber. Vømmølmusikken går utenom den lærdes vei og danner sin egen skole. Men den er i nær slekt med lignende fenomen i Sverige, Irland, USA, og ikke minst Vest-Afrika .
Et forsøk på å fornye folkemusikken på folkemusikkens premisser.
Vømmølmusikken står med begge fotblada planta på folkemusikkens premisser, men har stortåa oppi dagens folkemusikk : rock.

Da de første Vømmøl-låtene kom over radioen i 1974, ble det et sjokk for mange. Rekka av engelskspråklig hitlåter som uten unntak hadde tekster om jenter, kjærlighet og sommerromanser ble brutalt brutt opp av en låt som handla om arbeiderkamp, undertrykking og streik.
Uvørnt og opprørsk, folkelig og frekt som et brått væromslag kasta Vømmøl seg over folket i godstolen og minte om at vårt velstandsamfunn hadde skyggesider.

Selve kjernen til Vømmøl ligger i visa "Vømmøl`n". Den ble skrevet av Hans Rotmo i feber på Innherred Sykehus Levanger august -73.
Vømmøl/Porcelenmodellen slo ned i hodet til Hans Rotmo som et lyn på veien til lesesalen i Oslo oktober -73.
Sammen med Konrad Vømmølbakken(Hans Løkken):mandolin, altsaks, Birger Skruddusvingen(Leif Prestvik) : Bass og Peder Storvømmølvold (Geir Solheim): gitar, øvde Kristian Schravlevold (Hans Rotmo): fele, lurk, inn noen slåtter til en studentfest. Plutselig skjønte de fire studentene at de var fra Vømmøldalen :
De var Vømmøl Spellmannslag

Vømmøl Spelmannslag har gitt ut tre plater; "Vømmøl'n" (1974), "Vømlingen" (1975) og "Vømmølåret" (1984)

Hans Rotmo og Trønder-Rock!

Trønderrock, hva er nå det?
Og når oppsto begrepet?

Av Rune Langfjæran, første gang publisert i papirutgaven "Lennon Street" nr 1

Begrepet knyttes både til Hans Rotmo og hans Vømmøl-prosjekt, og til Åge Aleksandersen, Terje Tysland og deres Prudence.

Ola Kai Ledang har forska på trønderrock og karakteriserer det som "rockemusikk med trøndersk tonefall". Musikalsk er stilen en slags krysning mellom rock'n'roll og tradisjonell norsk folkemusikk, der trekkspillet inngår som en helt nødvendig del. Hva hadde vel Prudence vært uten Terje Tyslands trekkspill? Og hva hadde vel trønderrocken vært uten Hans Rotmos tekster på kav trøndersk?

Trønderrocken var unik på første halvdel av 70-tallet. Ingen andre hadde forsøkt å blande elementer fra utlandet med lokal folkelig kultur.

Trønderrocken slo for alvor gjennom i 1974. Hans Rotmo og Vømmøl solgte 60 000 plater av "Vømmøl'n". Samtidig innså Åge og Terje at faktisk var mulig å synge på dialekt og fremdeles bevare ryktet som rockere.

90-tallets populære orkester D.D.E. regnes for å være arvtakerne til trønderrocken. Likevel, uten Aleksandersen, Tysland og spesielt Hans Rotmo ville vi fremdeles trodd at "Trønder-Rock" var en nyttegjenstand fra gammel tid. At Aleksandersen begynte å skrive og synge på trøndersk var nærmest ene og alene Rotmos fortjeneste, til tross for at Prudence til å begynne med syntes Rotmo var en raring og en "bon".

Rotmo
Hans Rotmo var revolusjonær i 70-åra. Han var kompromissløs i sin kritikk av kapitalismen. Rotmo sa sjøl i et intervju med Trønder-Avisa i 1996: "Eg vil aldri glømme at far min kom frå ein heim med jordgolv". De svakeste i samfunnet har hele tida hatt Rotmos støtte. Musikken hans var derimot langt fra noen revolusjon. Han skrev med bakgrunn i gammeldans og visetradisjonen; fengende og svært sangbare melodier.

Det var tekstene hans som laget store bølger i mange miljøer, og det eksisterer historier om at det i en periode på 70-tallet var stående ordre i NRKs musikkavdeling om at "Rotmo skal ikke spilles"!

Rotmos første band het Valley Boys, ikke så urimelig siden gjengen var fra Helgådalen i Verdal. De stilte opp i nord-trøndersk popmesterskap i 1965 med god tro på å gjøre det bra.

De ble absolutt, suverent og desidert sist. Hans Rotmos popkarriere hadde fått en alvorlig knekk, før den hadde begynt.

Rotmo reiste til Oslo for å studere folkeminnevitenskap, norsk og religionshistorie. Samtidig samlet han historier omtrent som Asbjørnsen og Moe hadde gjort i sin tid. Etter hvert ble det uhorvelig mye å lage viser av. Hans Rotmo lærte mye av de gamle norske folkevisene. Dessuten hadde han begynt å skrive på dialekt. Det skulle forresten bare mangle, midt i EF-kampen som det etter hvert ble.

Det skulle gå ni år fra nederlaget i popmesterskapet til Rotmos karriere startet for alvor. Det skjedde med utgivelsen av den første LP-plata med Vømmøl Spelemannslag; Vømmøl'n, utgitt på MAI i 1974. Rotmo, som sang og spilte det eiendommelige instrumentet lurk på plata, hadde pseudonymet Kristian Schravlevold. Plata inneholdt en rekke mer eller mindre politisk svært radikale viser, sunget på kav inntrønder-dialekt, der Rotmo viste seg fram som en rimsmed av høy klasse. Likevel ingen oppskrift på en salgssuksess, skulle en tro. Men undrenes tid var ikke forbi - plata solgte som hakka møkk! Det samme skjedde med oppfølgeren, Vømlingen, som kom året etter. Rotmo hadde skapt et eget bygdesamfunn, Vømmøl, preget av fraflytting og pessimisme, men med figurer som ble levende for folk over hele landet: Gammel-Tomas, Arne Armoa, Jacob Vømmølbuen…

Begrepet "vømmøl" ble allemannseie.

Rotmos suksess var hovedårsaken til at Åge Aleksandersen og Prudence på sin siste studio-LP "Takk te dokk"(1975) valgte å synge på trøndersk. Begrepet "trønderrock" ville knapt gitt noen mening tidligere, for Rotmo spilte definitivt ikke rock og Prudence sang fram til da på engelsk.

Hans Rotmo oppløste Vømmøl og fortsatte med ny besetning i Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. Scenen var den samme, men politisk var Rotmo klarere enn noen gang. Arbeiderklassens klassebevissthet var hovedtema. Humoren måtte til en viss grad vike til fordel for politiske standpunkter. I den grad humoren fantes, gikk det ut over Grosserer Pettersen-Smith og andre samfunnstopper. Samtidig skreiv Rotmo bok. Vømmøl Skuggsjå(Per Sivle Forlag) ble en eiendommelig blanding av tullprat og alvorlige tema. Vømmøl-bygda var tema også i boka.

Arbeidslagets to LP-er; Grovarbeid(1976) og Varsku her!(1976); solgte dårlig i forhold til Vømmøl-platene, noe som har gjort dem til svært ettertraktede samleobjekter, med priser helt opp mot 500 kr for strøkne eksemplarer. Grovarbeid ble til tross for dårlig salg belønnet med Spellemannspris.

Rotmo fortsatte sin musikalske karriere med Heimevernslaget, og de 3 LP-ene Mob.styrken(1978), Trekk-spellkrigen(1979) og Spællet om Trøndelag(1980). Han modererte tekstene sine - dvs. de hadde fremdeles brodd, men brodden var mer skjult enn med Arbeidslaget. Han la musikken mer over mot gammel-dans("trekkspæll e live") og det finnes praktfulle valser og mye stor humor på disse platene. Mest kjent er det artige intervjuet med Mattis Skjøttarstuggun på Landsskytterstevnet. Den store suksessen uteble riktignok, men platene ble naturligvis samleobjekter.

Verken platene med Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken eller Heimevernslaget er gjenutgitt på CD, og blir det neppe heller.

I 1980 skapte Rotmo store bruduljer. Sammen med Henning Sommerro, kjent fra Surnadals-gruppa Vårsøg, skapte han verket Vårres jul. Rotmo angrep både den kristne julefeiringa og handelsstanden. For dette fikk han så sterke reaksjoner at plata solgte svært bra! Han ble kritisert fra nær sagt alle kanter og oppnådde en PR som han neppe hadde drømt om.

I 1990 kom Våres jul ut i revidert utgave
på CD - en etterlengtet utgivelse som selger bra hver jul. Tittelmelodien er blitt en "moderne klasiker" blant julesangene våre. Juletrefest for unga juledag og Daling og Guling er ellers to glimtrende gode observasjoner fra Rotmos side.

Soloutgivelser
På Løkka i livet(82) er han mindre politisk - men samtidig like samfunnsengasjert og humoristisk, noe som ga større salg og mer radio-spilling. Mange vil huske Tilgi mæ og slæpp mæ inn og Tausa og drængen fra denne plata. Plata er dessverre ikke utgitt på CD, men noen av spora finnes på ei samleplate. Musikalsk er plata nesten helt fri for gammeldans, og er kanskje Rotmos mest rock-lignende plate.

I firogåtti e de Vømmølår, proklamerte den aldrende felespilleren Jacob Vømmølbuen på den første Vømmøl-plata. Rotmo fikk gjenforent bandet, og det resulterte i ei plate og en turné. Plata het Vømmølåret, og viste at Rotmo fremdeles hadde et politisk engasjement. Denne 3. og siste plata med Vømmøl inneholder bl.a. den vemodige visa om Vømmøldalens siste vår og Gravølet, med sin svarte humor). Musikalsk er den i samme stil som de tidlige platene med Vømmøl, men litt mer elektrisk. Heller ikke denne er utgitt på CD.

Etter dette dukket figuren Ola Uteligger opp i Rotmo-universet. Ola er bosatt på Nedre Elvehavn i Trondheim og har utsikt mot Royal Garden Hotel. Rotmo ga ut 3 LP-er som Ola Uteligger: Brølloppet i Kanaan, Herberget Sannheten og Sorgens bar. Disse platene er preget av mye humor, men samtidig et sterkt sosialt engasjement. Den aller mest kjente fra Ola Uteliggertida er Fire fine lænestola.
Hans Rotmo mistet etter hvert fullstendig trua på platebransjen, og han slutta helt å gi ut plater. Han har konsentrert seg om teater- og revyvirksomhet, ved siden av at han har skrevet en rekke bøker, fra den nevnte Vømmøl Skuggsjå(dvs. "Vadmelspeilet" for uinnvidde) til Vårres jul, ei bok med tekstene til plata med samme navn, i tillegg til andre betraktninger om jula.
En samling med Vømmøl måtte komme, og plata Vømmølmusikken fra 1994 har med det beste(etter Rotmos syn) i tillegg til 2 helt nyskrevne sanger; Johanna i juvet og Spællmannstreffet. Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken har bare fått med 2 sanger, og verken Vømmøldal o vømmøldal, Ingemar Oppstuens kampsang eller Da augan va blå - alle tre er gamle norsktoppslagere - ser ut til å få se CD-lys noen gang. Heimevernslaget er så vidt representert på samlinga. I ei tid der vi over-svømmes av at "alle" artister skal gi ut "samlebokser", må vi kunne stille spørsmålet(helst i kor rett i øret på den/de ansvarlige):
NÅR KOMMER ROTMO-BOKSEN?

Siste Nytt

» nyhetsarkiv